Hvordan kjøre fra Oslo til Sandnes på ikke kortest mulig tid 

- men...vi prøvde!

Miriam og Gretes tur:

Ok - vi dro fra Oslo sånn i halv seks-tiden, og ble enige om å kjøre over fjellet - ettersom "alle" sa at det sparte vi MINST to timer på. Siden ingen av oss hadde kjørt den veien før, ringte vi og spurte Leiv Tore (på txt...Pappa..) - og han sa jaaada...bare kjør Drammen - Kongsberg - Notodden - Seljord osv. Ok - det skulle vi vel alltids klare! Rett før Seljord fikk vi en mld om der de lurte på hvor vi befant oss - og enn så lenge var vi på rett kurs!

Så gikk det en laaaaaang stund..og Hilde ringer og lurer på hvor vi befinner oss! Eeehem...siste skiltet vi huska stod det Vågsli på - og da blir det heeeeelt stille...til det kom et hysteriskt latterbrøl om at vi måtte snu fort som faen...og at vi hadde kjørt "litt" feil! Så vi snudde og kjørte tilbake...etter 10 minutter ringer hun igjen - da måtte vi snu igjen - ettersom hun og Leiv Tore da hadde blitt enige om at siden vi hadde kjørt feil SÅ langt, så kunne vi bare fortsette med det, vi ville komme fram likevel...måtte bare kjøre litt lenger, ta ferje og sånt dill..så fremt det gikk ferjer midt på natta da. Det gjorde det heldigvis..

Og vi kjørte og kjørte...VELDIG lite spennende oppå fjellet der az...bekkmørkt, regn - og det eneste som var å se var sånne refleksdingser langs veien, hvite på den ene siden, røde på den andre. Bortsett fra noen steder, der var det bare hvite på ene siden, og ikke røde på andre...også at det til og med ikke var sånne refleksdingser i det heeeele tatt! Spennende, sant? Øhm...det var forresten "noen" tunneler oppå der også da, og det var jo forsåvidt greit for inni de var det opplyst, og tørt - og det kunne gå fort! Meeen...hver ganng vi så noen lys laaaaangt i det fjerne, og tenkte at HER må det da bo noen folk - endelig - så var det bare tunnel det også..

Overalt langs veien stod det biler parkert, og vi skjønner jo hvorfor...de hadde sikkert gitt opp for lenge siden.. Et sted var det plutselig en sånn spiraldings, hvor vi kjørte oppover og oppover, rundt og rundt - og ble jo totalt virra i huet! Når den der endelig tok slutt hadde vi liksom bare følelsen av at vi kjørte tilbake samme vei som vi kom, gjennom de samme tunnelene osv. NAF-boka er oppskrytt az...

Hilde hadde sagt at det gikk en ferje klokka tolv, som vi antakelig ville rekke om det gikk litt fort, og neste gikk ti på halv to. Hallo...greit at jeg kjører som et svin til tider, men ikke opp og ned av fjell jeg aldri har vært på, med svingete, SMALE veier - i mørt'n og regnvær! Ferja klokka tolv kunne vi bare glemme.

Når vi kanskje trodde vi var nede av fjellet, dukka det plutselig opp en bom...sikkert et kult sted å jobbe, siden det iallefalll var minst fem mil til det dukka opp noe som KUNNE ligne på hus. Jaja..vi vet jo hvor Ølen og Tysvær og sånn er nå da - hadde ikke peiling på at det var rundt DER liksom. Men det var nå bare å kjøre på, så ville vi iallefall rekke neste ferje...kanskje.. Rett før Haugesund skulle vi til venstre i en rundkjøring, og ned mot der vi skulle ta ferje. Aksdal eller noe het der ved den rundkjøringen. DET klarte vi forresten... Og vi passerte der klokka ett. Jeg spurte Hilde om hvor lang tid det var til ferja, og hun sa ca en halvtime... Hallo! Klokka var ett og ferja gikk ti på halv to! Ække mer enn 20 minutter det! Akkurat da skal Miriam være glad for at hun sov, for det gikk vel jevnt i 130-140 omtrent...øhm...fy meg, ja jeg vet det! Jeg skjønte jo at vi ikke kom til å rekke det, men at det ikke ville være mange minuttene om å gjøre, og Leiv Tore skulle prøve å ringe ferja og spørre om de kunne vente bare noooen få minutter på oss - siden neste ferje ikke gikk før om en laaaang stund. Eeehem...heldigvis - da viste det seg at de faktisk hadde sett på feil ferjerute - og at den gikk klokka to! Puuuh... DET ville vi rekke jaffal.

Så kom vi ned til der ferjene gikk fra da, og måtte bare noe fryktelig kjempemasse tisse - og parkerte bare et sted for å se om det terminalbygget var oppe, så vi fikk tissa. Det var det heeeeeldigvis.. Puuh.. Når vi kom tilbake til bilen så vi at vi da liksom stod parkert midt på felt 4 og 5 av de 6 oppstillingsfeltene bortover...og da hadde det kommet to biler som hadde stilt seg opp i felt 2. Så vi parkerte liksom bare bak dem vi, og tenkte ikke så mye mer over det.

Klokka blir to, og vi skal kjøre ombord - vi betaler - og han billettøren gir oss billetten og pengene vi skal ha tilbake. Miriam ser på billetten og sier: "Grete? Jeg er billigere enn deg!" (Fører og bil, 111 kr, + voksen 23 kr) Jeg holdt jo omtrent på å dø av latter og spurte om hun hørte selv hva hun EGENTLIG sa nå? Da skjønte hun at det kanskje ikke hørtes videre smart ut - og kommer med denne: "Åh! Jeg tenkte ikke!" Nei, kjære vakre vene...har vi i det hele tatt gjort det på denne turen da liksom? Jaja, vi kjørte ombord på ferja og ser at det ikke er lov å oppholde seg i bilene under overfarten. Greit, og vi gikk bort til døra det stod "Til salong" på. Det var en sånn stor jerndør, som var veeeeldig tung, og Miriam river og sliter i denne døra og får den opp -til slutt-...og oppdager DA knappen ved siden av døra som det står "døråpner" på...så den faktisk går opp av seg selv.. Jada! Nå begynner vi faktisk å bli VELDIG slitne av å le, siden vi på en måte ikke har gjort så fryktelig mye annet de siste timene. Vi kommer opp i salongen og leter et sted hvor det går an å røyke - inne. Vi gikk rundt og rundt og rundt...litt i svime kanskje...ler... og fant ut at neeeeeei, verken på runde 3 eller 4 hadde det dukka opp en røykesalong - og at de heller ikke hadde åpna kiosken og antakelig ikke kom til å gjøre det heller. Hallo...det var jo midt på natta omtrent, og vi var ikke så fryyyyyktelig mange passasjerer. Jeg får en mld av Jarle som lurer på hvor vi er, om vi har kommet fram...eeehe...regna med at han hadde fått med seg at vi var litt på ville veier og sendte bare tilbake om han trodde meg om jeg sa at vi var ombord på en ferje? Det gjorde han selvfølgelig ikke! Så jeg måtte ringe og faktisk fortelle - at vi VAR det. Så fikk jo han seg en god latter også... Og Hilde? Var det noe jeg IKKE trengte nå, var det vitsen om Eva i paradis az! Huuuh! (Sliiiiiten i lattermusklene liksom!)

Hilde hadde sagt at ferja tok 40 minutter...og vi har visst en fin evne til å stole blindt på andre.. Fem på halv tre forsvant alle de andre folka fra salongen - bare Miriam og jeg som satt igjen og klødde oss i huet og kunne ikke helt skjønne hvorfor alle gikk - vi skulle jo ikke være framme før ti over halv tre! Eeehem..joda, vi var visst allerede framme, den tok jo ikke mer enn 25 minutter! Øøh..litt flaut da, selv om det egentlig bare kunne føye seg inn i rekka av alle andre dumme ting vi hadde gjort...der satt alle i bilene liksom, når vi kommer løpende...vi stod jo ganske langt foran i køen.. Overrasket? Nei?

Leiv Tore sendte oss en mld når vi satt på ferja og lurte på om vi klarte å kjøre ombord og sånn liksom? (Du aaaaner ikke alle rare mld vi fikk etterhvert av alle som fikk med seg at vi nesten var i Haugesund...) Og når vi svarte "Jada, klart det! Vi venta bare til det kom noen flere vi, og stilte oss bak dem i køen, så vi så hvordan de gjorde det" - så trodde de jo på det! ...det stemte jo nesten da, bortsett fra at vi faktisk gjorde det pga den tissepausen og det der!

Resten av turen gikk forsåvidt greit. Nesten jaffal. Vi stoppa på en bensinstasjon, og ble litt forvirra etter det, om vi kjørte riktig vei. Da hadde vi passert Stavanger, og skulle mot Kristiansand. Det var bare litt lenge siden vi hadde sett noe skilt med Kristiansand på - og vi visste ikke helt hvor vi var! (NAF-boka hadde vi tross alt avfunnet oss med at ikke var laget for blondiner! Iallefall ikke to!) Så vi svingte av et sted bare for å se om vi fant noe skilt med Kristiansand på. Jada, det gjorde vi - men da var det plutselig ikke noe sted å snu - ettersom det var sånne høye kanter langs veien. Men det gikk jo forsåvidt fint å snu midt i veien da, for det var jo ikke så mange andre ute på den tiden uanz. Aaaah...NÅ var det bare å følge skiltet mot Kristiansand vøtt - og da kom vi jo faktisk ut på den veien vi hadde kjørt på..øhm...

Vi kom til Sandnes - og visste ikke helt hvor vi skulle, men at vi ikke var så langt unna. Vi fikk ikke tak i Hilde med eeeen gang, og ble liksom bare kjørende rundt i en rundkjøring siden vi ikke visste bedre... Men vi stoppa når politibilen kom da..etter 4 runder eller noe.. (Den kjørte bare videre, stoppa oss ikke, bare så det er sagt!) Vi fikk tak i Hilde - og ble guidet til døra hennes... Jaaaa! Vi var framme! Etter ti timer... Og alle som sa det går kjappere over fjellet har sikkert rett - men da må de jo også si hvilket fjell, ikke sant?

Vi kjørte om Kr.sand på vei hjem...selv om vi egentlig hadde planer om å kjøre samme vei tilbake for å se hvor vi kjørte feil...for vi vet fortsatt ikke hvor DET er...øhm... (Det KAN være der hvor det var så mye veiarbeid at vi egentlig ikke så så mye, men bare kjørte den veien vi ANTOK at var riktig...) Tror vi holder oss til den veien vi kan heretter jeg.

Vi velger dessuten å tro at vi egentlig bare kjørte feil EN gang...det ble bare så langt feil før vi oppdaga det!

Miriam skal forresten sende brev til den amerikanske presidenten (har hørt at han mye makt!) å spørre om han kan lage en sånn merka blondineløype mellom Oslo og Sandnes - sånne blå greier som henger langs veien, så det bare er å følge de. Smart, ikke sant?

Det er en haug med småting jeg ikke har tatt med - men kan det egentlig bli mer latterlig enn det allerede er? Hihi!

Lurer forresten på hvor han mannen som gikk midt oppå fjellet kom fra eller skulle til...eller om det var den samme ambulansen vi møtte oppå fjellet som vi møtte mellom Stavanger og Sandnes - og om den hadde kjørt rundt?

Moralen er: "To blondiner er ikke bedre enn en - og send de for guds skyld ikke på tur alene!"

Resten av helgen? Glemmer den aldri...