Tanken på å skulle skilles skar iskaldt gjennom hjertene, og de satte seg enda tettere inntil hverandre. Dager kom, og dager gikk, men smerten ville ikke slippe taket i den minste. Den varme vinden hvisket igjen til de to fuglene med beskjed om at tiden var inne. De kysset hverandre ømt, så hverandre inn i øynene og tok farvel. ------------------------------------------------------------------- Utmattet strakte den minste ut sine skjre vinger, og lot den varme vinden gripe tak i dem og lede vei til det sted der den ville få det godt. ------------------------------------------------------------------ Den største fuglen satt i det vakre treet, alene. Smerten over å ha mistet sin hjertens venn slet i brystet. ------------------------------------------------------------------ Dager kom, og dager gikk. Fuglen følte seg ensom, tom og forlatt. Hjertets varme strømmer ble ikke møtt av noen klang. Varmen og kjærligheten strømmet ut av kroppen uten å få noe tilbake. -------------------------------------------------------------------