To fugler levde sammen i et stort, vakkert tre. De elsket hverandre. Trygt satt de på samme gren med kroppene tett inntil hverandre og kjente den andres hjerteslag. Vissheten om deres gjensidige kjærlighet varmet dem begge og gjorde livet godt å leve. ----------------------------------------------------------------- En natt blåste en kald vind gjennom bladverket. De to fuglene presset seg mot hverandre for å beskytte seg mot den snikende kulden, før den sirklet dem inn og rammet dem med sine isende piler. ------------------------------------------------------------------ Den største fuglen forsøkte å beskytte den minste og foldet sine vinger forsiktig rundt den skjøre kroppen. --------------------------------------------------------------- Da morgenrøden kom, var den lille fuglen blitt syk. Rammet, og de visste det begge. En vind hvisket igjen gjennom bladverket. Denne gangen lunt og varmt, forsiktig og mildt, som for å lindre og trøste. -------------------------------------------------------------- Men den minste forble syk, alvorlig syk. Hjerte som før hadde sendt bølger av kjærlighet og liv rundt i den lille kroppen, dunket nå i smerte. -------------------------------------------------------------- Den varme vinden hvisket påny til den lille fuglen: "Strekk ut vingene dine så vil jeg løfte deg varsomt opp og bære deg til et sted hvor smerten lindres." Men vinden ville bare kunne løfte den ene. -----------------------------------------------------------------