Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778 e.kr.


Periode: Liberalismen
Fødeby: Genève
Hva skal du kunne om Rousseau:
Rousseaus menneskesyn.
Mennesket i naturtilstanden.
Samfunnspakten.
Allmenviljen.
Rousseau om andre:
Rousseau og Locke.
Andre om Rousseau:
Kort om Rousseaus liv:
Rousseau ble født inn i en fransk middelklassefamilie i Genève i 1712. Som ung levde han et veldig omflakkende liv etter at han rømte fra sin lærlingeplass i gravørlære. Blir senere både elsker og sekretær for Madame de Warens. Drar 29 år gammel til Paris for å legge fram et nytt notesystem for vitenskapsakademiet og blir i Paris kjent med Denis Diderot, redaktøren av Encyklopedien. Flytter sammen med en tjenestepike, og sammen får de fem barn som alle blir sendt på barnehjem straks etter fødselen. Fra 1749 skriver han for første gang om sivilisasjonens negative innvirkning på mennesket. I 1762 kommer begge hans hovedverk, "Samfunnspakten" og "Émile eller oppdragelsen". Lever noen år på rømmen på grunn av sin kritikk av kirken i "Émile eller oppdragelsen" før han i 1766 mottar en invitasjon om å komme til England fra Francis Hume. Flytter tilbake til Frankrike etter å ha blitt uvenn med Hume, og lever en rolig tilværelse hvor han skriver på sin selvbiografi, "Bekjennelser", til sin død i 1778.

Rousseaus filosofi

Rousseaus menneskesyn.
"Mennesket er født fritt, og overalt er det i lenker. Den ene tror seg å være herre over andre, og er likevel en større slave enn de. Hvordan ble det slik? Jeg vet ikke. Hvordan kan det forsvares? Det spørsmålet tror jeg jeg kan besvare." Mennesket er tilsynelatende ufritt, og Rousseau ønsker å vise oss hvorfor mennesket har blitt lenket ned.
Til toppen av siden.
Naturtilstanden.
Rousseaus naturtilstand er en hypotese over det motsatte av den tilstanden menneskene befinner seg i. Mange har missforstått Rousseau her, og jeg utelukker ikke at jeg er en av dem.
Til toppen av siden.
Samfunnspakten.
Men menneskene kan fra naturens side ikke leve alene, så hvordan bør man leve sammen? Rousseaus svar på dette spørsmålet blir en "samfunnspakt" hvor individene frivillig gir avkall på sine rettigheter til fordel for en "allmennvilje". Ved å underkaste seg "allmennviljen" og dermed lover og regler blir man tilsynelatende ufri, men det er Rousseau uenig i. "Det et menneske mister gjennom samfunnspakten, er dets naturlige frihet og en ubegrenset rett til alt det lykkes en å få tak i. Det et menneske vinner, er borgerlig frihet og eiendomsrett til alt som tilhører en." Mennesket bytter altså friheter; i naturtilstanden var mennesket begrenset av "individets styrke", mens "den borgerlige frihet er begrenset av allmennviljen". Rousseau har allerede sagt at mennesket ikke kan leve i en naturtilstand, så virkelig frihet kan derfor bare oppnås i "samfunnspakten". Virkelig frihet oppnås "når pliktens stemme trer i stedet for fysisk trang og lystens rett, kan mennesket, som hittil bare hadde tenkt på seg selv, oppdage at det er tvunget til å handle etter andre prinsipper, og at det må lytte til sin fornuft før det følger sine tilbøyeligheter". Virkelig fri blir man når man forstår at man ikke er alene her i verden.
Til toppen av siden.
Allmenviljen.
Allmennviljen er samfunnets vilje til sitt eget, og dermed også individenes beste, ikke summen av hvert enkelts individs vilje.
Til toppen av siden.
Tilbake til innholdsfortegnelsen.
1