Så mange meninger. Så mye å mene noe om. Så mange saker hvor mine glimrende innsikter kunne komme verden til gode (?!). Samfunn. Kristendom. Frelsesarmeen. Jeg må innrømme at jeg noen ganger misunner disse "rikssynsere" som får lov å fortelle verden om sin meninger på TV hver dag. Tenk å ha så mye på hjertet! Kanskje jeg kunne delt noe med dere?

Jeg kunne hatt lyst; av og til kribler det i tastaturet. Hva med et leserbrev i lokalavisen? Et debattinnlegg på internet? Kanskje jeg kunne brukt talerstolen: På søndag kommer jeg til å stå der igjen, med forsamlingen foran meg. Og de er nødt til å høre på det jeg vil si - i alle fall hvis de er høflige.

Men hva hjelper det? De fleste av disse "viktige sakene" våre blir glemt om hundre år. Det som ikke er glemt blir en fotnote i en historiebok. Jeg blir bare et navn i en stamtavle. Så det spiller ikke så stor rolle hva jeg mener. Og derfor lar jeg meningene ligge i dag.

For egentlig har jeg bare to ting å si som er det minste viktige:

1. Lær Jesus å kjenne.

2. Bli hans disippel.

Resten, som en berømt rabbiner en gang sa, er kommentar.

© Paul M Waters 26.11.99

All pages on this site © Jane Brakstad & Paul Martin Waters