Karussen - en fyllefisk i norsk fauna
Lenge trodde man at karussen gravde seg ned i mudderet og gikk i dvale om vinteren og når det ble lite eller ikke noe surstoff i vannet. Nå vet vi at karussen bedriver EN-ØK (energiøkonomisering) når det blir surstoff-fritt, og at den i tillegg greier å ånde uten oksygen i ganske lang tid. Hos de aller fleste andre fisker vil organismen straks det ikke er tilgjengelig surstoff, starte å produsere melkesyre og den er meget giftig dersom de ikke greier å kvitte seg med den. Du har sikkert merket hvor ekkelt det er å ha melkesyre i beina når du har løpt så fort du greier helt til du ikke er i stand til å løpe mer. Da arbeider musklene uten tilstrekkelig surstoff, og det produseres melkesyre. Heldigvis forsvinner denne ganske raskt dersom vi igjen får tilført nok surstoff. Fisker er generelt svært dårlige til å kvitte seg med opphopet melkesyre og dør derfor ganske raskt når surstoffet forsvinner.
Hvordan greier så karussen å overleve uten å få melkesyreforgiftning? I stedet for å produsere melkesyre, produserer karussen alkohol. Energi til å opprettholde livsfunksjonene får karussen gjennom store energilagre blant annet i leveren, men faktisk også i hjernevevet, slik at den skal greie de første kritiske minuttene uten surstoff. Alkohol har den evnen at fisken kan kvitte seg med den gjennom gjellene. Det er bra, for ellers ville karussen blitt full.